Tall fra Statens vegvesen viser at 43 prosent av de drøyt 100.000 som forsøkte å ta teoriprøven i første halvår i 2024, strøk på prøven. De siste to årene har beståttprosenten vært på 57 prosent. Mange stryker både en og flere ganger, i følge Statens vegvesen.
– Hvis du ikke består teoriprøven, må du vente to uker før du kan ta ny prøve. Når så mange stryker blir dette en vond sirkel både for kandidaten og Statens vegvesen, uttaler fungerende avdelingsdirektør Ingunn Forslund i Statens vegvesen til Bergens Tidende.
– Mer krevende enn mange forstår
– Det er viktig at de som melder seg opp til teoriprøven stiller godt forberedt, sier Forslund til avisen.
Men det er det mange som ikke gjør, hevder daglig leder i Positiv Trafikkskole, Ove Sagen-Hafstad. Han forstår ikke at den høye strykprosenten aksepteres.
– Jeg må innrømme at jeg har tenkt mye på dette. Både at så mange stryker, og at man aksepterer at det er slik uten at man tar grep. Du kan jo forestille deg hva som hadde skjedd hvis strykprosenten var like høy på videregående skole.
Og legger til:
– Teorikurs for klasse B er ikke obligatorisk. Dersom det hadde vært det, hadde strykprosenten vært mye lavere. Teorien er mer krevende enn mange forstår. Tenk om elevene på videregående skole kunne velge selv om de ville delta i undervisningen, sier Sagen-Hafstad.
Ikke nok å pugge eksamenssvar
Så hvorfor stryker så mange på teoriprøven når de skal ta lappen på bil?
Sagen-Hafstad mener vi kan dele disse 43 prosentene som stryker i tre grupper:
– Gruppe 1 er de som har lærevansker som for eksempel dysleksi eller en kombinasjon av dette og dyskalkuli. Gruppe 2 er de som jobber hardt med pensum, men som bruker en lite hensiktsmessig studieteknikk. Gruppe 3 er de som ikke har forstått omfanget og vanskelighetsgraden av pensum.
– Felles for de aller fleste er at de tar i bruk teoritester på nett, og ofte er dette eneste verktøy som er brukt. Da pugger man bare svarene uten at man forstår årsaken til svaret. Når oppgaven på den teoretiske eksamen har en litt annen vinkling, klarer ikke kandidaten å svare på spørsmålet fordi kunnskapen mangler, sier Sagen-Hafstad.
– Men mange skoleflinke elever stryker også?
– Ja, jeg mener at bruken av teoritester er problemet også for dem. Å kun pugge eksamenssvar er ikke nok for å forstå hvordan trafikkreglene fungerer. Elevene mangler rett og slett faktakunnskap.
– Er det for mange som ikke forstår hvor omfattende pensum er?
– Helt klart, og derfor legger de ikke ned nok innsats for å tilegne seg kunnskap. De får gjerne inntrykk fra venner om at det er enkelt og at fleste av dem de kjenner klarer teoriprøven på første forsøk ved å bruke en app i et par-tre dager, og så tror de at de klare.
Må ikke delta i klasserom
– Hva er løsningen?
– Jeg anbefaler et teorikurs uavhengig av om eleven har lærevansker eller ikke. Kurset bør være på minimum 20 timer for å kunne dekke hele pensum.
– Må man delta i et klasserom?
– Nei. Etter pandemien har det vært utfordrende å få elever til å delta i klasserom og ta kurs som ikke er obligatoriske. Derfor tilbyr vi live-streamede teorikurs hvor elevene kan chatte eller kommunisere verbalt med lærer. Vi er totalt 40 trafikkskoler i Norge som har gått sammen om dette tilbudet. Kursene er på fem kvelder og har både fornøyd- og beståttgaranti. Kurset kan også bestilles på engelsk. Vi starter kurs hver måned, og det er i snitt 20 deltagere på hvert kurs.
– Hvordan er tilbakemeldingene?
– Vi har utelukkende gode tilbakemeldinger på disse kursene. Mellom kveldene får elevene frivillige oppgaver via QR-kode. Lærer vurderer svarene og legger inn et ekstra trykk på pensum som han opplever at flere strever med. Kun én elev har benyttet seg av beståttgaranti som gir nytt kurs om eleven ikke består, sier Ove Sagen-Hafstad.
